Marin Forsøpling

Stadig mer søppel og tapte fiskeredskaper havner i havet, men lite blir fjernet.

På verdensbasis havner årlig rundt 6,4 millioner tonn søppel i havet, og hele 80 prosent kommer trolig fra land. Plast er den største miljøtrusselen og utgjør 70 prosent av alt avfall i havet. Plast og annet motstandsdyktig materiale kan bli i havet i hundrevis av år. Plastposer, tomflasker, emballasje og filtersigarettsneiper utgjør en betydelig risiko. 15 prosent av søppelet flyter rundt på havoverflaten, 15 prosent blir skylt i land på våre strender, mens hele 70 prosent synker ned og blir lagret på havbunnen. Forskning viser at tilførsler av søppel til havet vil stige ytterligere med 70 prosent frem mot 2030.

Til tross for at store deler av skjærgården ryddes hver vår av Skjærgårdstjenesten, er det ikke kapasitet til grundig rydding av ilanddrevet avfall. Strandrydding av ilanddrevet avfall må få større oppmerksomhet.

Oslofjordens Friluftsråd ser behov for strandrydding utover det Skjærgårdstjenestens utfører:

Strandryddingen fram til nå har fjernet marint søppel som har drevet i land i løpet av vinteren. I tillegg til plast finner vi trevirke, metall, glass, gummi, tekstiler og lignende som transporteres med havstrømmene. Strandryddingen har kommet friluftslivet til gode og høynet det estetiske bildet. Men mye av søppelet utgjøres av små fraksjoner, noe som gjør det vanskelig og tidkrevende å samle inn. I tillegg blåser fiskegarn, plastposer og emballasje vekk og fester seg i vegetasjonen over et større område – ofte et stykke fra sjøen. Skjærgårdstjenesten har sjelden hatt tid og kapasitet til å rydde dette. Det er særlig plastartikler som er et enormt problem, og problemet blir enda større om vi ikke fjerner plasten som flyter i land før det fragmenteres og tilbakeføres til havet som mikroplast. Alt fast materiale som stammer fra menneskelig aktivitet som havner i det marine miljøet, kan være en trussel. Man har dessuten bare ryddet på friområdene. Mange private holmer og strandlinjer er fulle av søppel. Skagerrak er pga. møtet mellom tre havstrømmer, et utsatt havområde hvor søppel samler seg opp. I tillegg har vi også sett at mer vær og vind bidrar til økt tilførsel av søppel til havet.

Hvorfor er dette temaet blitt så viktig nå?

– Avfallet forverrer levevilkårene for dyr og organismer, men kan også true menneskers helse. Nyere forskning viser at plast fragmenteres til stadig mindre fragmenter som til slutt blir mikroplast. Mikroplast kan forekomme i sjøvannet og selv små mengder kan overføre organiske miljøgifter til marint dyreliv. Vi vet at sjøfuglene oppfatter plastfragmenter som mat, og at magene deres er fulle av bl.a. plast og andre fremmedelementer. Nyere studier fra Skottland har også påvist plastfragmenter i magen til sjøkreps. Sjøpattedyr og sjøfugler setter seg fast i line og garnrester. Muslinger filtrerer store mengder vann og på den måten kan de få i seg mikropartikler. Minst 100.000 marine pattedyr, og minst 1 million sjøfugl samt et ukjent antall fisk og andre marine dyr skades eller blir drept hvert år av marint søppel. Det som er nytt og alvorlig for mennesker er at miljøgifter fester seg på overflaten av plastfragmenter. Flere dyr og fugler oppfatter disse små plastbitene som føde, og på den måten kommer giftstoffene inn i levende organismer og næringskjeden.

Tekst: Monika Olsen. Kilde: Oslofjordens Friluftsråd

Haglepatroner og separatorer ligger igjen etter sjøfugljakten. Det anslås at over en million blir liggende igjen hvert år. Disse defragmenterer over tid og blir tatt opp i næringskjeden. Foto: Bo Eide

Fakta om Marint Søppel

  • Marin forsøpling er en av de største miljøutfordringene vi har i havet.
  • Stadig mer søppel og tapte fiskeredskaper havner i havet hvert år, mens kun en liten andel blir fjernet.
  • Skjærgårdstjenesten, friluftsråd, kommuner, frivillige, o.a. gjør en betydelig innsats for å fjerne marint søppel fra strendene, men likevel er det kun en liten andel som blir fjernet.
  • Marint søppel = Alt fast materiale fra menneskelig aktivitet – plast, trevirke, metall, glass, gummi, tekstiler, papir – som er forlatt eller på annen måte havner i havet (UNEP )
  • Definisjonen inkluderer avfall fra landbaserte kilder som er fraktet til havet med vassdrag, avløp eller vind.
  • Det er anslått at 60-80 prosent av marint søppel i havet kommer fra land
  • 15 prosent driver i land, 15 prosent flyter rundt i vannmassene og 70 prosent ender opp på havbunnen.
  • Produksjon av plastråstoff i verden har vist en vekst fra 1,7 millioner tonn i 1950 til hele 288 millioner tonn i 2012.
  • Hvert år dør eller skades antagelig mer enn en million sjøfugl, over hundre tusen marine pattedyr og et ukjent antall fisk over hele verden på grunn av menneskeskapt avfall.

Kilde: Østfold fylkeskommune

Alle Må Bidra

«I fjor kom World Economic Forum med en ny rapport som sier at hvis forsøplingen fortsetter på samme måte, vil det være like mye plast i verden som fisk i 2050. Kystlotteriet understreker at selv om det kan virke håpløst å få løst søppelproblemet, må vi ikke gi opp.»

Artikkelutsnitt fra NRK, 2. feb 2017, Klikk for å lese